Sosiale medier og administrasjon vs politikk

Jeg holder for tiden på med å avslutte en mastergrad i «styring og ledelse» ved Høgskolen i Oslo. I den forbindelse sitter jeg i startsgropa med den fryktede masteroppgaven.

I oppgaven ønsker jeg å se på betydningen av eventuelle relasjoner mellom administrasjonens medarbeidere og kommunestyres politikere gjennom sosiale medier.

Bakgrunnen for problemstillingen
Aktører i både privat og offentlig sektor bruker mye tid til arbeidet med kommunikasjonsstrategier for sosiale medier, retningslinjer og guidelines for de ansatte mv. Særlig er man opptatt av roller og rolleforståelse. Man ser ut til å frykter uheldige konsekvenser ved å slippe samhandling og kommunikasjonen «fri», og mener å ha noe å tjene på å regulere og styre denne kommunikasjon.

– Men hva slags betydning har det?

I oppgaven vil jeg se på grad av styring, hvilke styringsverktøy (som retningslinjer) som tas i bruk, hvordan de tas i bruk mv. Deretter vil jeg se på hvilke sosiale medier som brukes, og hvordan. Til sist hva vil jeg undersøke innholdet i denne kommunikasjonen.

Where to begin…
Ett sted må man jo begynne; jeg sendte ut noen følere til kolleger i flere norske kommuner i ulike størrelser. Forespørselen var ikke en del av den formelle kvalitative eller kvantitative undersøkelsen. Jeg forsøkte rett og slett å sondere terrenget og hente inn uformell bakgrunnskunnskap før utvelgelsen av kommuner som eventuelt inngår i den formelle undersøkelsen.

I forespørselen spurte jeg om:

Grad av «styring» av sosiale medier

  • Har kommunen planer om, eller allerede gjennomført, arbeidet med å innføre retningslinjer/guidelines for bruk av sosiale medier?
  • Har kommunen kommunikasjonsstrategier el.l. som omtaler sosiale medier?

Forhold mellom administrasjon og kommunestyremedlemmer: I hvilken grad er det kontakt mellom administrasjonens medarbeidere og kommunestyrets representanter i sosiale medier?

  • I hvilken utstrekning, om noen, er administrasjonens medarbeidere, som privatpersoner eller i yrkesmessig sammenheng, «venner» med kommunestyremedlemmer på Facebook, Linkedin el.l.?
  • I hvilken grad er man tilhengere til hverandre på Twitter?
  • Andre sosiale medier?
  • Andre kommunikasjonskanaler?

Har man noe inntrykk av hva det eventuelt snakkes om i disse kanalene?

  • Er man «bare» venner/tilhengere?
  • Diskuterer man saker som ligger til behandling?
  • Politikk – på lokalt eller nasjonalt nivå?
  • Eller diskuterer man strikkeoppskrifter og «kjøttboller»?

Hvilken betydning har sosiale medier som  kommunikasjonskanal/-arena i relasjonen mellom administrasjon og politikk?

  • Hvilken betydning kan denne kommunikasjonen ha?
  • Kan kommunikasjonen påvirke måten administrasjonen ser på politikere og vice versa?
  • Kan det gjøre noe med prinsippene om profesjonalitet, nøytralitet og uavhengighet?

 

Kommunikasjon utenom sosiale medier

  • Har administrasjon og politikere uformell kommunikasjon i andre kanaler eller på andre kommunikasjon i dag?
  • Kjenner administrasjon og politikere hverandre så godt på ”fritiden” at man snakker sammen utenom arbeidstid?
  • Hva snakkes det om?
  • Har man et bevisst forhold til nøytralitetsprinsippene?

Og dermed var jeg endelig i gang!

Lykke til! (takk)

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Masteroppgave, sosiale medier og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s