The Usual Suspects…

Jeg har alltid vært opptatt av at kommunikasjon skal gi effekter. At kommunikasjon som virkemiddel skal sørge for at organisasjonen når sine mål. Ikke kommunikasjonsmål, som «to avisoppslag i måneden», «1000 followers på facebook», men virksomhetsmål.

Akkurat nå er jeg opptatt av hvilke virksomhetsmål kommunene når ved å bruke sosiale medier. Og jeg starter med å skaffe en slags oversikt over alle de som forsøker å «selge» sosiale medier til kommunene. Med lovnad om effekter.

Hvem er «de»? Hva er det de selger? – og ikke minst; hva er det de lover av effekter?

the Usual Suspects
Det er mange aktører der ute som forsøker å «selge» sosiale medier til blant annet kommunene. Byråer og konsulentselskaper selger sine tjenester og råd om sosiale medier uten å legge skjul på det, men det er også andre aktører. Enkeltindivider, som ikke nødvendigvis har øknoniske motiver, mener kommunene må bruke sosiale medier, det samme gjør profesjonelle aktører som KS og Difi.

Men hva forsøker de å «selge»?

Det de forsøker å «selge» er at kommunene vil få effekter gjennom å skape kommunikasjonsplattformer i sosiale medier. For meg betyr det at kommunene blir gitt et verktøy som gir  dens borgere muligheten til å, sammen med kommunen, utforme sitt tjenestetilbud.

Eller…?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Masteroppgave og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s