Står det ikke i referatet skjedde det ikke!

Vi jobber med strategisk plan på jobb for tiden. Og referatet fra forrige møte blir stadig gjenstand for spørsmål og heftige diskusjoner.

Jeg er byråkrat. Vi er byråkrater. Og vår alles store forbilde er naturlig nok sir Humphrey fra Yes Primeminister. Her er hans syn i saken vedr. referater (og en god kandidat til Humfeys lengste sammenhengende setning?):

«It is characteristic of all committee discussions and decisions that every member has a vivid recollection of them, and that every member’s recollection of them differs violently from every other member’s recollection; consequently we accept the convention that the official decisions are those and only those which have been officially recorded in the minutes by the officials; from which it emerges with elegant inevitability, that any decision which has been officially reached would have been officially recorded in the minutes by the officials, and any decisions which is not recorded in the minutes by the officials has not been officially reached, even if one or more members believe they can recollect it; so in this particular case, if the decision would have been officially reached, it would have been recorded in the minutes by the officials and it isn’t, so it wasn’t.»

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

…are you Pinterested?

Man finner det meste på Pinterestet… foråsidetsånn.

There’s a new kid on the block!

Jeg blir alltid dratt mot fora som krever invitasjoner. Da føler jeg meg special når jeg får lov til å bli med i den eksklusive klubben.

Pinterested er et sånt sted. Og Pinterested er hot akkurat nå!

Men er det noe?

Jeg vet ikke. Men jeg ble øyeblikkelig fasinert. Som menneske. Ikke som kommunkatør. Jeg liker Pinterest for Pinterest sin egen skyld. I seg selv. Ikke som et virkemiddel til å nå strategiske virksomhetsmål. Jeg bare liker det.

Men siden jeg nå er inne på det; Pinterest kan meget vel brukes som en del av en strategisk kommunikajsons-mix. Det er jeg sikker på.

Men akkurat nå liker jeg det bare. Fordi man blant annet finner heklede Star Wars-figuer der.

Publisert i PR, sosiale medier | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

A New Hope

Gammeldags skrivemaskin - illustrasjon til artikkelJeg er i ferd med å avslutte min mastergrad i styring og ledelse ved Høgskolen i Oslo. Vel… nå fikk jeg det til å høres ut som om jeg har et par dager igjen til jeg er ferdig; det er ikke helt sant. Jeg har igjen oppgaven. Selve oppgaven.

Jeg hadde alt klart. Tanken var å skrive om sosiale medier og roller. Særlig forholdet mellom administrasjon og politikk, om tillit og nøytralitet.

Men så slo det meg…

Jeg leser den nye boken Sosiale medier i all offentlighet. Dels fordi temaet interesserer meg, dels fordi kommunikasjon – som jo dette handler om – er faget mitt, og dels fordi jeg ville se om jeg kunne bruke noen av tekstene som kilde til oppgaven.

Boken, som utallige diskusjoner i ulike fora, kommer hele tiden tilbake til bruken av sosiale medier som et viktig verktøy i innbyggerdialog. At innbyggerne gjennom en god dialog med sin kommune faktisk kan påvirke det tjenestetilbudet kommunen gir den enkelte innbygger.

Og det var altså da det slo meg; er sosiale medier egnet til nettopp det?

Facebook og twitterlogo med ordførerklubbeMitt umiddelbare svar på det er at det kan sosiale medier helt sikkert være. Men er det noen som har fått til dette? Jeg vet jo at man har tjenester som FiksGataMi, der innbyggerne kan melde inn hull i veien til kommunen, og kommunen kommer og fikser det. Det er også viktig og nyttig at innbyggerne kan komme med innspill og være i dialog med kommunen på planarbeid, strategier mv.

Men finnes det gode eksempler på at innbyggere har brukt sosiale medier til å få kommunen sin til å skape et tjenestetilbud, eller endret et eksisterende?

For selv om sosiale medier, som andre kommunikasjonskanaler, har store potensialer til 2-veis symmetrisk kommunikasjon og påvirkning – dvs der man gjennom dialog mellom kommunen og innbyggerne faktisk møtes på halvveien gjennom at begge parter gir litt og tar litt og endrer atferd eller tjenester, glemmer man ofte en kompliserende faktor. Man glemmer Det Representative Demokrati. Det er ikke til å komme utenom at det er kommunestyret og dets politikere som beslutter hvordan kommunens tjenestetilbud skal være, og hvordan midler skal fordeles på de tjenestene man enten er lovpålagt å ha, eller ønsker å ha.

Her et sted vil jeg legge masteroppgaven min. Sosiale medier som styringsverktøy opp mot klassisk PR-teori, ledelses- og styringsteori, og demokratiske prinsipper. Er det forskjeller mellom store og små kommuner? Har man større sjanse til å påvirke i Utsira og mindre i Oslo? Er det forskjeller i påvirkningsmuligheter med utgangspunkt i styringssystemet kommunen har?

«Paul, is this something?»

Så derfor spør jeg dere alle, i sosiale mediers- og delingskulturens navn, er dette noe?

Publisert i Masteroppgave, PR, sosiale medier | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Råde legger ned Facebook

Råde kommune har besluttet å stenge sin Facebookside med virkning fra 15. juli. Begrunnelsen er at Rådmannen ser det vanskelig å se hva som er politiske utspill, og sortere ut disse, da det kan føre til utilsiktet sensur av ytringer. Kommunestyret ber derfor «[…] rådmannen om å revidere sin policy for bruk av Facebook for å sikre et klarere skille mellom kommunal informasjon og politiske utspill»

Råde legger sin Facebooksatsing på is til det nye kommunestyret har behandlet kommunens reviderte kommunikasjonsstrategi.

Det er synd at en kommune føler seg tvunget til å stenge en kommunikasjonskanal mellom kommunen og dens innbyggere. Kommunennorge har i sin alminnelighet for få funksjonelle kanaler for god 2-veis symmetrisk kommunikasjon og innbyggerdialog. Man har ikke råd til å miste noen av de få man har.

Begrunnelsen for beslutningen synes også litt underlig, selv om det er uhyre viktig å både forstå og se skillet mellom politikk og administrasjon. Det er likevel slik at disse to, for en kommune, henger nøye sammen. Det bør være et mål for en kommunen å synliggjøre sammenhengene mellom det tjenestetilbudet kommunen har og politiske beslutninger som ligger bak. Det er også her innbyggerdialogen må finne sted – i grenselandet mellom politikk og administrasjon.

For den enkelte borger er det ikke viktig å forstå skillet, så lenge man ser sammenhengen. Men for administrasjonen er det viktig å se skillet mellom politikk og administrasjon. Nøytralitet og uavhengighet er grunnleggende prinsipper for administrasjonens tillit – både overfor og fra politikere, men kanskje særlig i forhold til borgerne.

Og nettopp av denne grunn er det positivt at Råde tar en fot i bakken og sørger for en god og gjennomtenkt strategi for kommunikasjon i kanaler som Facebook. Det i seg selv er med på å øke kommunens tillit i befolkningen til at den tar kommunikasjon og innbyggerdialog på alvor.

Dette innlegger er også publisert på oslobeta.wordpress.com

Publisert i sosiale medier | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

I PR things, darling…

Illustrasjon til artikkelEdina: «I PR things, darling!»
Saphy: «Like What? Pop-Specs?»
Edina: «Yes! Pop-Specs!»
Saphy: «And what else, mum?»
Edina: «Pop-Specs…and….and…and. …
Patsey: «Lu-Lu!!!!»
Edina: «Yes! Lu-Lu!»

– Absolut Fabolous

Publisert i PR | Legg igjen en kommentar

Ikke så enkelt som det ser ut som…

Beta.komm – KS sin undersøkelse om bruk av sosiale medier kommunesektoren, ble nylig lansert. Den gir en rask og enkel status på hvor kommunene er akkurat nå, når vi snart går inn i sommeren 2011.

Det er ingen store overraskelser i undersøkelsen. 58 % av kommunene har tatt i bruk sosiale medier. I første rekke Facebook. Om alle de som sier at de har planer om å komme seg på sosiale medier i løpet av 2011 gjør nettopp det, vil 71 % av kommunene innen utgangen av året være der.

Undersøkelsen har to viktige funn, slik jeg ser det.

For det første ser det ut til at de aller fleste mener at de må/bør/skal være til stede i sosiale medier. For det andre er det vanskelig å få til dialog.

De to poengene bør henge sammen.

Undersøkelsen går ikke dypt inn i hva slags prosesser kommunene har eller har hatt. Det er verdt å merke seg at de ter flere av de som har en strategi, som har en egen for sosiale medier, enn de som har valgt å legge sosiale medier inn som en del av annen kommunikasjonsstrategi.

Det er mange som lokker og lurer kommunene inn i sosiale medier, fra enkeltstående meningsbærere og opinionsledere til tunge aktører som Difi og KS. Og dette er flinke folk som forstår sosiale medier og som når sine mål gjennom disse kanalene.

Kommunene selv er også gode. Det er mange flinke folk som leder an, og drar sine egne – og andres – kommuner opp og fram. De blir gjerne omtalt som «ildsjeler», men er som oftest svært kompetente og fremoverlente kommunikasjonsstrateger. Så da skulle det ellers bare mangle.

Nå retter både aktørene og ildsjelene sine pekefingere mot de 29 % av kommunene som verken er med i sosiale medier, eller har planer om det. Og det er god grunn til å rette finger mot disse, men ikke fordi de ikke er med.

Kommunikasjon handler om å nå virksomhetsmål. Sosiale medier er virkemidler som potensielt kan være med på å nå disse målene – på lik linje med andre virkemidler man har i verktøykassen som kommunikatør. At så mange som 71 % mener de skal på sosiale medier innen 2011 er for så vidt positivt, men bare hvis disse kommunene vet hva de driver med. Det er ikke positivt at så mange kommuner skal jobbe med sosiale medier dersom dette arbeidet ikke har noen effekter i forhold til å nå de virksomhetsmålene kommunen har.

Kommunikasjon handler, litt enkelt, om å bygge relasjoner gjennom dialog med interessenter, dvs. innbyggere eller andre som kommunen har mål eller konsekvenser overfor, eller vice verca; innbyggere eller andre som har mål eller konsekvenser overfor kommunen. Dette gjør for så vidt sosiale medier interessant, fordi man kan være presis i utvalget av interessenter, og man trenger ikke bekymre seg over at arbeidet med sosiale medier blir nisjepreget – så lenge nisjen er de interessentene man ønsker å jobbe med.

Dette er årsaken til at arbeidet med sosiale medier, i motsetning til det mange synes å tro, ikke er enkelt. Eller gratis. Å å nå mål gjennom sosiale medier som virkemiddel krever inngående kommunikasjonsfaglig kunnskap, tid og ressurser. Sagt på en annen måte; det koster penger. Det offentlige har ikke råd til å sløse med penger, hvis man ikke er sikker på å oppnå det man har satt seg som virksomhetsmål.

Derfor er jeg skeptisk til at så mange som 71 % av kommunene oppgir at de enten er, eller vil komme til å være, i sosiale medier i 2011. Nå kan det jo være at disse kommunene har tatt bevisste og riktige valg, at man har vurdert sosiale medier som kanaler der man vil kunne oppnå sine virksomhetsmål, og at man har ekspertise og ressurser på plass. I så fall er alt vel.

Jeg har likevel en vond følelse av at man ikke nødvendigvis har gjort det. Kommunen har ikke råd til å overse den strategiske muligheten det er å ikke benytte sosiale medier, rett og slett fordi det som virkemiddel ikke er med på å nå virksomhetsmålene man har, eller at det ikke står i rimelig sammenheng med bruk av ressurser og i forhold til andre virkemidler.

Nå synes jeg for så vidt det er like ille, som jeg var inne på tidligere, at mange av de 29 % av kommunene som oppgir at de ikke har planer om å ta i bruk sosiale medier i 2011, trolig ikke har gjort dette spesielt bevisst. Kommunikasjon har aldri vært enkelt. At våre mødre er på Facebook skaper en illusjon om at sosiale medier er lett, og siden ”alle” er der og kan nås, må også ”alle” være med.

Men ingen MÅ være på sosiale medier. Sosiale medier er ikke for amatører, og du skal være rimelig sikker på å lykkes før du legger ut på en ferd som kanskje ikke bringer deg noen sted – med andres penger.

Publisert i Kommunikasjon, PR, sosiale medier, strategi | Legg igjen en kommentar

FiksGataMi er her – men hva gikk galt?

Den Norske versjonen av den nå nærmest sagnomsuste britiske tjenesten FixMyStreet ble lansert denne uken. FiksGataMi.no skal gi innbyggerne i landets kommuner mulighet til raskt og enkelt melde inn manglende gatelys, ustrødde fortauer og huller i asfalten. Det er foreningen NUUG (Norwegian Unix User Group) som står bak tjenesten, med støtte fra blant andre Departementenes Servicesenter. Kommunene forventes å ta hånd om meldingene og å løse problemene.

FiksGataMi er et svært godt initiativ. Det er til og med etterlengtet her hjemme. Jeg har særlig tro på denne type tjenester fordi det i tillegg til grunnideen har en ekstra dimensjon; det offentlige trenger ikke ta ansvar for tjenesten i seg selv – kun det som kommer ut av den. Det er det som har gjort særlig de britiske innbyggerskapte og innbyggerorienterte tjeneste av typen Fixmystreet interessante. Initiativet kommer fra noen andre enn det offentlige; noe som i utgangspunktet er med på å spare det offentlige for knappe ressurser. Dette er «ekte» web 2.0.

Dessverre svikter det hele i innspurten. NUUG har ikke hatt kontakt med kommunene i forkant. Dette er svært uheldig, klønete og kan i verste fall føre til, som Leif-ArneKristiansen fra Samferdselsetaten sier i sitt blogginnlegg på Oslobeta, at tjenesten for den enkelte innbygger blir dårligere. Dette er ironisk, særlig når NUUGs begrunnelse for ikke å ha spilt på lag med kommunene før lansering er at NUUG “gjør dette for innbyggerne – ikke kommunene.”

Nå har samferdselsetaten i Oslo raskt sett alvoret og tatt initiativ til dialog med NUUG. Forhåpentligvis vil man dermed få til et samarbeid som virkelig gir innbyggerne den mulighet tjenesten lover; få orden på ting som må ordnes.

Men det burde vært etablert kontakt og dialog i det øyeblikk NUUG startet arbeidet med tjenesten. Vi er inne i et felt som omhandler innbyggerdialog der kommunikasjon er det fremste virkemiddel. Da blir det ekstra pussig at NUUG ikke ser ut til å ha særlig tro på kommunikasjon med den aller viktigste samarbeidspartneren, og den eneste som faktisk kan få gjort noe med det NUUG og innbygerne ønsker. Det er ikke FiksGataMi som fikser gata di. Det er det kommunen som gjør.

Men FiksGataMi er et spennende og ikke minst godt initiativ, og vi krysser fingrene for at NUUG, kommunene og innbyggerne vinner til slutt, med denne og andre tjenester som er laget for å gjøre det bedre for deg og meg.

Dette innlegget er også publisert som en kommentar til Kristiansens blogginnlegg på Oslobeta

Publisert i Kommunikasjon, sosiale medier | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar